FAQ

Under kan du lese spørsmål og svar innen forskjellige kategorier.

Om SFB

  • Vår visjon er å endre holdningen slik at det som i dag oppleves som naturlig – å gi barna en smarttelefon – i fremtiden blir mer vanlig å vente med. Å gi barn en smarttelefon er et foreldreansvar, og hvis foreldre står sammen er det fullt mulig å gi barna våre en barndom uten smarttelefon og de utfordringene det fører med seg.

    Målet er at innen 2030 vil normalen være at barn på barneskolen ikke har smarttelefon. Det er dette vi jobber for.

  • Smarttelefonfri barndom (SFB) er et grasrotinitiativ drevet av foreldre som over flere år har sett at smarttelefoner ikke er noe vi ønsker at barna våre skal ha før de begynner på ungdomsskolen.

    Kjernegruppa består av seks foreldre med barn på Bestum, Høvik, Lysaker, Tåsen og Haslum skole. Men bevegelsen vokser i rekordfart og teller nå over 700 skoler.

    Vi har ingen politiske eller kommersielle bindinger.

  • Mange skoler har allerede telefonforbud på skolen. Dette er et flott virkemiddel for å begrense tiden barna bruker på smarttelefon og sosiale medier i selve skoletiden. Men det er ikke uten utfordringer. Barn sniker fortsatt telefonene sine med på toalettene, sjekker meldinger under pultene og blir distraherte hele dagen. Forskning viser at bare ved å ha telefonen i nærheten blir vi mer distraherte og mindre fokuserte. Vi kan jo tenke litt på hvor vanskelig det er for oss voksne og ikke sjekke telefonen vår hele tiden. Hvis færre barn hadde smarttelefoner i utgangspunktet, ville det vært mye lettere å håndheve skolens regler.

    Skolene kan forby telefoner i løpet av dagen, men de kan ikke stoppe barna fra å føle seg utelatt når de er den eneste uten telefon.

    Selv om regler på skolen er bra, er imidlertid lagt fra nok. Det er ikke slik at bruk av smarttelefon på skolen er et problem mens bruk på fritiden er uproblematisk. Vi ser ingen grunn til at barn skal ha fri tilgang til smarttelefon på fritiden heller. Vi vil ta fritiden tilbake

  • Det hadde vært en stor fordel om myndighetene ga tydeligere anbefalinger til foreldre om dette. Men mens vi venter på det må vi ta ansvar selv. Dette er en laginnsats! Ved å jobbe sammen, kan vi lette presset for alle. Vi kan ikke sitte og vente på at noen skal ordne dette for oss - våre barns barndom skjer her og nå!

Hvordan gå frem

  • Det i hovedsak to veier til målet, og det vil fungere aller best når det gjøres sammen. Det ene er å jobbe nedenfra, ved å få med foreldrene i klassen/på trinnet, les mer her: https://www.smarttelefonfribarndom.no/steg-for-steg

    Det andre er å få en anbefaling fra FAU i ryggen, les mer her: https://www.smarttelefonfribarndom.no/fauvedtak

    I tillegg trenger samfunnsdebatt, oppmerksomhet i media og at så mange som mulig snakker om dette! Det hadde vært en enorm fordel om myndighetene kom på banen, men enn så lenge må vi ta saken i egne hender.

  • Et godt sted å starte er å begynne å snakke om dette med andre foreldre i klassen! Du kan dele lenken til hjemmesiden og høre hva andre tenker. Du kan også ta det opp på et foreldremøte, eller bruke andre kanaler som passer for dere. En mulighet er å lage en enkel spørreundersøkelse der du spør foreldrene om de ønsker å vente eller ikke.

    Når klassen din er med, kan det være en idé å engasjere foreldre fra andre klasser på trinnet. F.eks opprette en egen WhatsApp-gruppe eller lignende og invitere inn foreldre fra andre klasser som deler samme interesse.

    Etter hvert kan du spille inn dette som en sak til et FAU-møte og foreslå at FAU stiller seg bak et vedtak om at skolen skal ha en visjon om å bli smarttelefonfri innen 2030.

    På denne siden kan finne eksempler på presentasjoner og undersøkelser, og du kan lese om hvordan foreldre på Bestum skole gikk fra idé til FAU vedtak på 10 steg: https://www.smarttelefonfribarndom.no/steg-for-steg

  • Målet er å bli så mange at det etter hvert blir naturlig for foreldre å ikke gi barna sine smarttelefon. Noen skoler velger å skrive en kontrakt, mens andre blir enige om å ta det opp hvert år på det første foreldremøtet for å sikre at alle fortsatt er med.

    Dersom noen barn i klassen allikevel får smarttelefon, bør man fortsette å jobbe for at det er såpass få som har, at det ikke bidrar til gruppepress mot resten.

  • Bli med i WhatsApp-fellesskapet vårt! Vi har opprettet WhatsApp-grupper for alle fylkene i Norge. Gruppene er ment som et sted der foreldre kan finne hverandre, dele erfaringer og ideer og høre hvilke steg man har tatt på de ulike skolene i nærmiljøet, samt f.eks. få tips i forkant av foreldremøter. Her kan vi inspirere hverandre og stå sterkere sammen for en tryggere og sunnere barndom! Vi i Smarttelefonfribarndom er også tilgjengelig i gruppene, deler saker og svarer på spørsmål.

    Du finner lenke til WhatsApp-gruppene her: Smarttelefonfribarndom Hvis ditt fylke kun har gruppe på fylkesnivå kan du be om å få laget enn undergruppe for din kommune eller bydel.

  • Ja, hvordan dere kommuniserer på skolen er helt opp til dere. Hvis dere allerede har en kanal som fungerer godt, fortsett å bruke den. Hvis ikke, kan du f.eks opprette en egen gruppe med navnet “SFB - [skolens navn]” og invitere inn medlemmer.

  • Ved å vente til ungdomsskolen gir man barna en smarttelefonfri barneskoleperiode, fri fra de distraksjoner, skadelige effekter og sosiale konsekvenser det kan medføre. Det innebærer en utsettelse av bruk av sosiale medier, som er en stor kilde til stress og mye press hos barn, særlig i barneskolealder.

    Dersom det i løpet av perioden på barneskolen skulle oppstå utfordringer eller uforutsette hendelser som gjør det vanskelig for den enkelte familie, anbefaler vi å gå i dialog med de andre foreldrene i klassen.

    En evt mellomløsning kan evt være å vedta en ambisjon om å være smarttelefonfri ut barneskolen, men at man blir enige om å ta samtalen på nytt for hvert skoleår. Det er uansett nyttig å snakke om denne tematikken hvert år.

Utfordringer og forslag

  • Det finnes gode alternativer til smarttelefon som gjør det mulig å holde kontakt med barna våre. Hvis det handler om sikkerhet, gjør en enkel tastetelefon (kun samtaler og tekstmeldinger) jobben. Faktisk kan en smarttelefon gjøre reisen deres mindre trygg. Siden smarttelefoner ble normen, har antallet barn som blir ranet økt. Distraksjonen smarttelefonen skaper kan også skape farlige situasjoner på skoleveien. Her er noen alternativer:

    Smartklokke: Klokker som man kan ringe til og fra og sende meldinger med. Man kan forhåndsinstille hvem barna kan ringe til med klokken og hvem som kan ringe inn til kollen. Den kan også stilles inn med perioder der den er avstengt, f.eks i skoletiden.

    Tastetelefon: Sånne vi hadde på starten av 2000-tallet. Man kan ringe og sende melding, men de har ikke som oftest ikke tilgang til internett.

  • Dette kan løses med en tastetelefon eller smartklokke. Søk på nett og se hva som passer din familie.

  • Dette er mulig uten smarttelefon. Hvis sporing er din hovedbekymring, er en Bluetooth-enhet som AirTag eller GPS-sporere eller klokker gode alternativer. De er ikke perfekte, men de kommer ikke med risikoene ved sosiale medier og skjermavhengighet. Før du kjøper en sporingsenhet, spør deg selv om du virkelig trenger å vite barnets plassering hele tiden. Her er noen alternativer:

    Smartklokke: De fleste telefonklokker for barn som selges på det norske markedet har GPS, men ikke alle. Mange populære modeller, som Xplora X6Play og Garmin Bounce, inkluderer GPS-funksjonalitet.

    Airtag og GPS-sporer: dersom behovet primært er å se hvor barnet ditt er kan du vurdere å benytte en Airtag eller en GPS-sporer som kan puttes i jakke eller sekk og gir foreldre mulighet til å se hvor barnet befinner seg.

  • Du kan kjøpe et reisekort med billett eller reisepenger i kiosker, på servicepunkter, og på kundesenteret Ruter S1. Reisekortet kan fylles på med nye billetter og reisepenger på de samme salgssteden. Du kan også kjøpe enkeltbilletter på de samme salgsstedene. Les mer om reisekort fra Ruter her.

  • Vipps kan bare brukes fra smarttelefon, nettbrett eller nettleser. Men det finnes andre betalingsløsninger som Garmin Pay, Fitbit Pay og Apple Pay på smartklokker som er kompatible med dette. Det er også mulig å gi barnet et bankkort, eller bruke kontanter. De fleste banker tilbyr bankkort til barn (med begrensninger) helt ned i 6-års alder.

  • Vårt inntrykk er at de fortsatt krever at foreldre sperrer/åpner og blir (og forblir) enige om hva som er greit og når, noe mange foreldre med eldre barn har erfart at ikke har fungert så godt hittil. Ut fra det vi vet, mener vi at dette ikke er en god løsning.

  • Den store forskjellen ligger i tilgangen til internett og apper. Det er i praksis vanskelig å begrense innholdet barna blir eksponert for på en smarttelefon. Det er flere måter å omgå foreldrekontrollen på og finne omveier som gir tilgang til sosiale medier og annet innhold.

    En annen ting er den konstante tilgangen til kamera og selfiekamera. Kombinert med sosiale medier eller meldingsgrupper er veien kort til mobbing, utenforskap og stor selvbevissthet rundt utseende.

    Mange barn tilbringer mye tid foran en smarttelefon. Veldig få barn tilbringer mye tid foran en tastetelefon. En tastetelefon er ikke avhengighetsskapende og har rett og slett lavere underholdningsverdi for et barn.

  • Gjør det som er riktig for barnet ditt. Selvfølgelig — hvis et barn virkelig trenger en smarttelefon, for eksempel av helsegrunner, bør de få en. Målet med denne bevegelsen er ikke å ta bort nødvendige verktøy, men å redusere unødvendig smarttelefonbruk der det er mulig.

Om teknologi vs Innhold

  • Vi i smarttelefonfri barndom er ikke anti-teknologi, vi er pro-barndom. Vi heier på teknologi når den brukes til riktig tid og på riktig måte. Men vi mener at små barn ikke trenger konstant tilgang til en smarttelefon. Vi mener at familier fortjener ekte valg, ikke ta valg basert på press. Når foreldrene står sammen, gjør vi det lettere for alle som ønsker det å utsette smarttelefoner. Jo flere av oss som velger å vente, desto mer normalt blir det. Det handler om å gjenopprette barndommens frihet.

  • Bruk av teknologi og AI vil være en stor del av barnas fremtid, men bruk av smarttelefon medfører ikke automatisk gode digitale eller teknologiske ferdigheter. Digital kompetanse handler ikke om å rulle gjennom TikTok - det handler om å tenke kritisk og å vite hvordan man bruker teknologi produktivt. Barn kan bygge digitale ferdigheter gjennom skolearbeid, koding, robotikk, kreative verktøy som musikk eller videoredigering og overvåket databruk - uten distraksjonene og risikoene ved en personlig smarttelefon. Den beste måten å forberede barn på den digitale verden er å lære dem å tenke kritisk om teknologi, ikke bare gi dem ubegrenset tilgang til den og det innholdet den bringer med seg.

  • En relevant forskjell er at vi allerede ser de skadelige konsekvensene av å gi barn smarttelefoner. Smarttelefoner og sosiale medier er konstant tilgjengelige og integrert i hverdagen, noe som gjør påvirkningen mer omfattende enn tidligere tids- og stedsbegrensede medier som musikk eller TV-programmer. Meta og andre teknologiselskaper legger store ressurser i hvordan de kan få oss, også barn og unge, til å bruke så mye tid som mulig på deres plattformer.

  • For voksne er kanskje dette tilfellet, men ikke for de generasjonene barn som ennå ikke har fått smarttelefon. Barns behov er annerledes enn voksnes. Alt barna trenger fra en smarttelefon, kan løses på andre måter (se under).

    Vi som samfunn har latt det bli vanlig for stadig yngre barn å ha smarttelefoner og sosiale medier. Men nå har en innsikt som foreldre ikke hadde for 10 år siden, og vi skylder våre barn å ta gode valg på deres vegne. Når kunnskapen vår endres, endres også atferden vår. Vi ser allerede en tydelig endring i samfunnet. Hele klasser og trinn over hele Norge går nå sammen om å utsette smarttelefoner og sosiale medier.

  • Ja, for de barna som allerede har smarttelefon og sosiale medier. Men det er ikke gyldig for de generasjonene som enda ikke har fått smarttelefon og det er dette vi ønsker å endre.

    Barn har ikke forutsetning for å kunne kommunisere i store grupper på sosiale medier. Det oppstår raskt misforståelser og små konflikter blir blåst opp. Mange ungdommer opplever nå negative konsekvenser av å ha vokst opp med sosiale medier, men opplever ikke at de kan velge det bort nettopp fordi alle andre har det. Selv mange voksne har problemer med å moderere seg og kommunisere på en god måte på nett. Hvordan kan vi da forvente at barna våre skal klare det?

  • Svært mange foreldre erfarer at det i praksis er vanskelig å regulere innholdet og bruken. Det krever at et flertall i foreldregruppa er enige om når man skal åpne opp for ulike typer apper og innhold, om sosiale kjøreregler og evt tidsbegrendninger. Det krever også at foreldrene forblir enige over tid. Det er nok at noen få slipper opp, før snøballen ruller og “alle” har. Veldig mange har erfart at det er nettopp dette som skjer, til tross for enighet i foreldregruppen.

    Selv om man skulle klare å holde igjen på f eks sosiale medier, vil barna fortsatt kunne opprette meldingsgrupper og det vil være distraksjoner som spill, kamera, internettilgang og andre apper som stjeler tid og fokus.

    Dessverre er foreldrekontrollene ofte enkle å omgå. En undersøkelse fra Parentkind i 2024 viste at 47 % av barn med foreldrekontroller på smarttelefonene sine hadde omgått dem. I tillegg kan ikke foreldrekontroller forhindre overforbruk, sosialt press, eller eksponering for skadelig innhold gjennom jevnaldrende.

    Den beste måten å holde barn trygge på, er å utsette tilgang til smarttelefoner til de er modne nok til å håndtere det ansvarlig. Det fine med å utsette smarttelefon er at dette løser veldig mye med ett oversiktlig og enkelt grep som er likt for alle. Da får man utsatt hele diskusjonen om skjermtid, meldingsgrupper, press om apper, eksponering for reklame og skadelig innhold og ikke minst jobben med å regulere det hele innad i familien og mellom familier.

    Når det gjelder de eldre barna, der et flertall i klassen allerede har fått smarttelefon, vil diskusjoner om innhold og foreldrekontroll være relevante.

  • Dette er drømmen, ikke sant? Dessverre er smarttelefoner designet for å være enten-eller—du kan ikke egentlig skille de nyttige verktøyene fra de avhengighetsskapende distraksjonene.

    En bedre tilnærming er å bruke teknologi med intensjon: familie-PC-er for forskning, e-lesere for bøker, knappe/flip-telefoner for samtaler, og overvåket tilgang til online verktøy. På den måten får barna fordelene uten risikoene.

Familiens behov og valgfrihet

  • Ja, man skal ha respekt for den enkelte families behov og ønsker. Samtidig oppdrar vi ikke barna våre i et vakuum og valgene vi tar påvirker andre familier. Dette gjelder spesielt når det kommer til å gi barna smarttelefon. Når barn har smarttelefon påvirker det kollektivet og det endrer den sosiale dynamikken mellom barna. Det er vanskelig for andre å holde igjen, når noen får.

    Når det er sagt, er det selvfølgelig et personlig valg. Ingen tvinger noen til å gjøre noe, men svært mange foreldre ønsker å utsette bruken av smarttelefoner. Smartetelefonfribarndom vil gjøre det bare lettere for foreldre som ønsker det å gå sammen.

    Dersom familiens ønske om smarttelefon handler om praktiske utfordringer, som mulighet til å kontakte barnet, betalingsløsning eller kollektivtransport, kan dette løses på andre måter.

  • Mange familier står i denne situasjonen. Men kunnskapen om de negative konsekvensene ved smarttelefon og sosiale medier er en helt annen nå enn for bare få år siden.

    Med ny kunnskap er det som forelder lov å ombestemme seg. Hvis ditt eldre barn allerede har en telefon, men du ikke ønsker å gi en til det yngre barnet, er det beste å være ærlig om hvorfor. Sett nye familie-regler og bli enige om en plan.

    Felles regler i klassen eller på trinnet vil gjøre dette valget mye lettere å stå i. Barn sammenligner seg aller mest med jevnaldrende. Vel så viktig som hva et storesøsken fikk, er hva vennene og klassekameratene får.

  • Det er stor forskjell på barn og ikke alle er like interessert i eller blir avhengig av smarttelefon. Men smarttelefoner skaper ikke bare individuelle problemer. De forårsaker mange utfordringer på skoler og i barnegrupper, fra nettmobbing, distraksjon, søvnmangel, til at barn deler upassende innhold. Hvis mange barn i samme gruppe har smarttelefoner vil noen av disse problemene oppstå. Derfor tror vi på at jo færre som har, jo færre problemer vil vi møte på, individuelt og i fellesskap.

  • Ingen vil at sitt barn skal være den eneste uten, og risikere at de faller utenfor. Det er hele poenget med å gjøre dette som en gruppe. Hvis et stort nok antall barn venter med smarttelefoner sammen, endrer det den sosiale normen.

    Vitenskapen sier at 25 % er vippepunktet for at normer skal endres; så hvis en fjerdedel av barna i en vennegjeng ikke har smarttelefoner, begynner alt å endre seg.

  • Online fellesskap kan være en flott kilde til tilknytning, spesielt for barn som føler seg isolert på skolen. Men det betyr ikke at de trenger konstant tilgang via en smarttelefon. Foreldre kan hjelpe barn å engasjere seg trygt ved å bruke delte familieenheter, modererte plattformer og planlagt online tid for å koble seg til disse fellesskapene uten å åpne døren for alle risikoene som følger med ubegrenset bruk av smarttelefon.